Navnet silo, stammer fra det greske order siros, og betyr grop i bakken. Groper i bakken er angitt av Kirstein(1963) å ha vært i bruk allerede 1200 år før kristius fødsel, altså for 3.200 år tilbake. I det gamle testamente (Esaias 30.24) er saltet blandingsfôr omtalt som det vi kan angi som surfôr, tilsatt salt som ensileringsmiddel.
Stend Vidaregåande Skule utenfor Bergen, anses å være de første i Norge, som bygget en permanent silo i Norge, omtrent i år 1880, på ca 300 kubikk. Dette ble en stor suksess og bredte seg etterhert over store deler av landet og ble omtalt i dagspressen først på Ås og i Trøndelag.
Melkeproduksjonen på denne tiden var basert på høy og store mengder importert kraftfôr. I Finland ble det tidlig på 1930-tallet gjennomført en del forsøk med mineralsyrer (uorganiske) som viste god effekt på pH-senking og bevaring av spesielt proteinkvaliteten.
På grunn av mineralsyrenes innblanding i mineralbalansen til storfe, og den vanskelige tilgangen under krigen, ble maursyre et alternativ, og pga. mye dårlig surfôr under krigen, ga myndighetene tilskuddsordninger både direkte til innkjøp av ensileringsmidler og til bygging av siloer. Industridepartementet gav Norsk Hydro pålegg om å bygge maursyrefabrikk. Maursyre ble etterhvert den dominerende tilsetning, pga slaghøsteren som tillot langt kraftigere væske og lavere dosering enn tidligere mulig og ingen innvirking på mineralbalansen til drøvtyggere.
Mens det i dag er en fantastisk utvikling i de bioteknologiske produktene, blir de maursyre-baserte stadig svakere. De blir mer HMS-vennlige, men det vanvittige klimaavtrykket blir enda verre, det må produseres og transporteres mer ensileringsmiddel og det må tilsettes større mengder/tonn.
Det må også tas i betrakting, at andre organiske syrer og deres salter, inkludert kaliumsorbat og natriumbenzoat, retter seg mot vekst av gjær og muggsopp enten ved gjæring eller under utfôring. Men de har ikke konserverende effekt, som melkesyrebakterier og maursyre.
Det må være tilstrekkelig mengde aktiv syre for å gi en konsentrasjon i grovfôret som faktisk vil ha tilstrekkelig effekt på veksten av de uønskede organismer. I praksis på gårdene, ser vi svært ofte at det tilsettes for lite av de stadig svakere syrebaserte produktene som gir en omvendt effekt. De etsende egenskapene påfører også bøndene betydelige kostnader i rust og korrusjon på redskap, utrangering og lavere salgsverdi grunnet rustent utstyr.
Den faktiske mengde aktiv syre er vanligvis på 4-5 kg aktiv ingrediens per tonn fôr for å bevare ensilasjen eller rundt 1 til 2,5 kg/tonn for å begrense gjærmengden ved utfôring. Sammenlign disse verdiene med det som faktisk finnes i produktet, og det som faktisk er dosert.
Ved lavere inkluderingsmengde (mindre enn 5 kg/tonn aktiv ingrediens) gir organiske syrer ikke full konservering og potensilet motsatt av ønsket effekt. For å sikre tilstrekkelig gjæring er det alltid tilrådelig å bruke ensilingsmidler. Husk at organiske syrer og bioteknologiske ensileringsmidler ikke kan blandes sammen.
Ensileringsmiddel senker pH raskt
Ferskt gress har bare noen få timer fra det slås før det begynner å brytes ned(wilting/fortørking), på engelsk betyr wilting visning, med påfølgende varmgang og tap av næring og nedbrytining av proteinet. Mens en hurtig pakking og gjæring som senker pH til ca 4 i ensilasje hurtig, hjulpet av ensileringsmidler, bidrar til å produsere gjæret fôr av topp kvalitet som kan være lagringsstabilt i flere år, og senke behovet for innkjøpt protein!
Melkesyrebakterier omdanner sukker til syrer, spesielt melkesyre, for å senke pH. Gode og riktige ensileringsmidler er effektive fordi disse melkesyrebakteriene formerer seg lynraskt og riktig i sukkerforbindelene i gress og kløver(og mais). Selv om gress naturlig inneholder melkesyrebakterier, er det totalt uvisst hvor mye som er naturlig på gresset, og gjæring uten hjelp kan ta veldig lang tid og mislykkes ofte. En lengre gjæringsperiode gir mer varme, bruker garantert mer sukker og stivelse og bryter ned verdifullt protein.
Ensileringsmidler som inneholder melkesyrebakterier-som L. plantarum, L. Paracasei, L. casei, Enterococcus faecium og Pediococcus arter-vil øke fermenteringshastigheten under den første prosessen, og hjelpe til med å nå endelig pH raskest mulig. Noen få ensileringsmidler, som SILOMAX IQ kan i tillegg konvertere komplekst sukker til melkesyre. Disse vil derfor være svært sikre under vanskelige forhold, som vi ofte har i Norge. SILOMAX vil ikke omdanne for mye av sukkeret til gjæringssyrer, slik at du i tillegg til pålitelig silo, får et næringsrikt, smakelig fôr(!) Unikt.
Fermenteringssvikt
Fermenteringssvikt oppstår i områder når for mye oksygen er tilgjengelig og prosessen med å senke pH bremser, eller stopper, eller ved for lavt innhold av naturlige melkesyrebakterier eller tilgjengelig fermenterbart sukker. Dette skjer fordi de aerobe (oksygenelskende) bakteriene kan vokse ukontrollert og dominere melkesyrebakteriene. Områder med høyere porøsitet, ofte i nærheten av siloens/rundballens ytterkant, vil vise mugg eller ødeleggelse.
Hvis vann kommer inn i ensilasjen og fortynner syrene, kan du finne lag eller områder med ødelagt fôr. Dette skjer hvis det regner på fôret før det er pakket, når fôret er overpakket (cellevegger sprekker og overflødig plantefuktighet akkumuleres i et lag) eller når hull i dekket/rundballen lar vann lekke inn.
Når fermentert fôr eksponeres på nytt for oksygen under miksing og utfôring, blir sovende gjær aktivert og spiser av melkesyren, noe som øker ensilasjens pH-verdi, og lar "dekomponerings-mikroorganismer" inkludert mugg begynne å bryte ned fôret (som kompostering). Denne prosessen gir varmgang. Varmekamera kan måle oppvarmingen som oppstår under denne nedbrytningen.
Kraften til Lactobacillus Brevis
Ensileringsmidler som SILOMAX STABIL med L.brevis-bakterier av høy kvalitet kan minimere behovet for tilsetning av organiske syrer i rasjonen (TMR), selv på varme dager.
Overlegne heterofermentative melkesyrebakterier forsinker oppvarmingen over lang tid, slik at bonden kan fôre kjølig fôr. Andre melkesyrebakterier lar fôret bli varmt og ødelagt i løpet av timer, en prosess som enkelt kan overvåkes. Selv tettpakket silo kan tillate luft å trenge 60 til 90 cm inn fra åpningen. Vi har vært borte i tilfeller der ensilasjen har blitt utsatt for luft i seks dager før kyrne tar sitt første tygg!! Et ensileringsmiddel som inneholder bakterien L.Brevis av høy kvalitet kan holde fôret kjølig og friskt for kyr betydelig lenger.
Et ideelt ensileringsmiddel for fôr over 30% tørrstoff, kombinerer melkesyrebakteriestammer som forbedrer gjæringshastigheten, med melkesyrebakteriestammer som reduserer oppvarmingen under utfôringen. Overlegne ensileringsmidler som SILOMAX STABIL, inneholder flere stammer av melkesyrebakterier som er spesifikke for å dekke begge behovene.
I ensileringsmiddelet SILOMAX IQ, kombinerer vi 4 unike homofermentative bakterier, som samarbeider som et stafettlag for å senke pH og redusere tap og nedbrytning av proteinet. I tillegg kan den produsere melkesyre av 100% av både enkelt og komplekst sukker, som gjør den ekstremt velegnet under norske forhold. IQ er ideelt ved tørrstoff under 30%
I tillegg har SILOMAX IQ direkte hemming av clostridiesporer, som er veldig spesielt for bioteknologisk ensileringsmiddel.
Commentaires