Første del av den tørre perioden

Perioden fra 6. til 4. uke før kalving

Laktasjon i tørr-periode I

Tørr-periode I, regenerering av vevet i jur og fordøyelseskanalen

Lavenergi diett, behovene for å opprettholde vekst og vedlikehold av fosteret oppstår
Unngå adipose gjennom redusert energi. Målet er BCS (body condition score) < 3.5
Fiber og store volum på rasjonene er et must for å opprettholde kapasiteten på vomma

Problemer med adipose(fete) kyr

Stor nedgang i inntak av fôr ved kalving
Metabolske forstyrrelser som følge av økt fett-tap (risiko for ketose)

Større tilbøyelighet for dystosia(vanskelig fødsel).

Andre del av den tørre perioden

De gjenværende 3 uker før kalving (1.del av transittfasen)

Laktasjon i tørr-periode II

I den første del av transittfasen forbereder kua seg til kalving og må starte tilvenning til fôret i produksjonsfasen

Stell av klauene, vaksinasjoner og mulig kontroll av parasitter
Øk energitettheten på energiforsyninga til kua (ca 10 dager før kalving)
Et høyt inntak av tørrstoff er spesielt viktig for at kua ikke skal utvikle ketose før kalving
Additiver som propylenglykol, glyserol, gjær, fett eller beskyttende bufferstoffer kan anvendes for å kompensere for underskudd, og for hepatisk utladning

Ved å ta i bruk et kalsium-redusert fôr eller ved å fôre med ”syresalter”, kan man forhindre melkefeber og forberede kuas hormonsystem på det store behovet for kalsium. Absorpsjonen av kalsium og evnen til å mobilisere kalsium fra skjelettet kan forbedres

Kalving

I transittfasen - spesielt under kalving - må oppmerksomheten rettes mot en jevn overgang til en ny laktasjon. Det kortsiktige avbrudd ved kalving kan være en risiko dersom næringstilgangen minker/uteblir og innholdet i vomma krymper.

Sørge for at kua inntar vann og fôr umiddelbart etter kalving for å motvirke risikoen for fortrengt løypemage
Det må tas i betraktning kuas behov for enkelte sporelementer, for eksempel det plutselige kalsiumbehovet etter melkeutskillelsen
Kalsiuminntak til forebygging av melkefeber

Begynnelsen på laktasjonen

I transittfasen - spesielt i startfasen – er det en stor utfordring å få balanse i underskudds-energien som har påløpt. Fôropptaket øker sakte etter kalving, men etterspørselen etter energi og næringsstoffer øker meget kraftig.

Fôret må tilpasses drøvtyggere, og ha et høyt energiinnhold (se risikoen for acidose)
En forbedring av energiforsyningen etter kalving med for eksempel beskyttet fett, reduserer risikoen for ketose
(stress og skader på lever ved forbrenning av kroppens fettlager)
Kuas spesielle krav til sporstoffer må tas i betraktning

Store avvik i tilførselen svekker kuas immunforsvar og gjør den utsatt for en rekke sykdommer som igjen forlenger antall dager åpen og kan føre til økonomisk tap

Høylaktasjon

Prosessen under høylaktasjon

Variasjon i energien krever struktur på rasjonene

Sørge for et kvalitetsrikt fôr- og vann-inntak
Følg en strukturert energiforsyningsplan
Koordinere energi- og proteintilførselen for å fremme ingrediensene i melka og unngå belastning på lever
Optimalisere tilførsel av næringsstoffer, mineraler og aktivstoffer sikrer topp ytelse, helse og fruktbarhet

I slutten av laktasjonen er energireservene som ble tappet i tidlig- og topplaktasjon fyllt opp. Risikoen for adipose og andre vanskeligheter kan bli ført over til påfølgende transittfase.

Besetninger som har høy vedvarende ytelse(flat laktasjonskurve) har lavere energibehov og redusert risiko for adipose.
Lav melkeproduksjon bør besvares med redusert energitetthet og tidligere avsining